Jølstra leverer. (2,6 kg)

        Møresilda skyter ut, og forsvinner i en tåke av vannpartikler fra snøret i den lave kveldssola. Jeg kan ikke se hvor den 10 grams sluken lander, men vet at nedslaget er i strømkanten ved motsatt bredd, skrått nedstrøms. Vannmassene tar tak i den sølvblanke sluken og fører den over det strie partiet og inn mot djuphølen. Her slipper strømmen tak og jeg begynner å sveive inn.
 
      Hogget er brutalt og spenner stanga i en dirrende bue mot hølens svarte dyp. Fisken gjør et par tunge drag før panikken sender den i et utras ned til brekket på hølen. Fortvilet holder jeg igjen det jeg kan, med en skjør 0,18 line. Heldigvis er fiskens innstinkt at hølens dyp er tryggere enn det grunne stryket nedstrøms. Den snur og lar meg ta inn dyrebare meter puslete tynn sene. Fisken skjærer over strømmen til motsatt bredd og står og stanger litt før den går oppstrøms. Der blir den stående og hvile som ei oterfjøl i den sterke strømmen. Strengt tatt kunne den ha stått der til høsten uten at jeg kunne ha gjort noe med det, men frustrasjon og panikk sendte den i et nytt utras ned til brekket. Det er en stillingskrig der utfallet er høyst uvisst. Strømlinjeformet muskelmasse mot stangspenst, snellebrems, 0,18 mm sene og mer eller mindre nerver under kontroll.
    Gradvis blir utrasene kortere og fisken har vist seg i vannskorpa flere ganger. Etterhvert tar kreftene slutt, og den glir inn i håvmaskene. En vakker elveørret på 2,6 kg, Jølstra leverer igjen. Og best av alt, sesongen har jo knapt kommet i gang!