Billedbrev fra Orre

Polarsnipe

Å vandre på Jærstrendene vår og høst kan for en naturfotograf sikkert sidestilles med å gå inn porten til Disneyland for små barn. Spesiellt for oss som ikke er der for ofte. Det yrende fuglelivet, ikke bare vadere, men ender, dykkere, måker og rovfugl. Arter du egentlig aldri og sjelden ellers ser, ofte arter som hekker i polare strøk.

Her er en liten presentasjon av noen av dem. Bildene er tatt på Orre nå i slutten av august.

Steinvender

Sandlo

 

 

 

 

Polarsnipe i kveldslys

Myrsnipe

Sandløper

Polarsnipe på "glatta"

Mot høst

Dagen blir kortere. Sola haster med å trekke seg ned bak horisonten. Skogene stilner og fuglesang erstattes med sus av hissige vindkast som rasker med seg løvblad som smått gulner. Lufta er skarp for den som møter dagen tidlig.

På Jærens strender samles de. De som har gitt liv til myrlandskapet, fjellet, skogene og mellom skjær og holmer. Nå forlater de oss. Men de kommer tilbake. Noen av dem. Og godt er jo det.

Er det mulig!

Rondane. Søndag 12 august. Helga har bestått av fjellvandring uten ambisiøse mål. Tidlig frokost i lav morgensol og sene kvelder med tanketømming og påfyll av meningsfylte inntrykk.

Ligge i lyngen og se kaffegruten presse seg opp i kjeletuten. Lukta av kaffe krydret med innslag av fuktig myr. Nyte et speilegg mens heipiplerka svirrer rundt og kvitrer sin tilstedeværelse, beskjedent men med krav på sin plass i fjellheimen. Ei rødmalt seter speiler seg i den blanke vannflata. Det er så vakkert .

Helga har gitt meg mange inntrykk. Inntrykk jeg har forventet og uten regning er blitt tildelt. Helt hverdagslige ting. Ikke noe sensasjonelt, spektakulert. Bare det jeg trenger. Ro og harmoni i et ellers hektisk livsløp.

Med generøs hånd tildeler Rondane meg likevel en liten bonus. Nærmest som takk for besøket. Mens jeg sitter ved bilen og slapper av kommer en dvergfalk seilende lavt over vierkrattet, bremser opp og setter seg på bildøra. Den tillater noen kjappe bilder før den tar til vingene og flytter seg til pipa på ei hytte like ved.

Jeg rusler etter, tar et par bilder og tenker, er det mulig!

Møte på et hogstfelt

Ut fra intet sto hun der, gyllenbrun midt i det grønne. Kikker årvåkent på meg. Vurderer hvilken trussel jeg utgjør. Slik er livet for ei rågeit. Alltid på vakt, klar til flukt.

Noe annet stjeler hennes oppmerksomhet og hun snur seg stadig og kikker bak. Ut fra krattet kommer bukken. Den verdiger meg knapt et blikk og går frem til geita. Snuser litt på henne før hun trekker vekk og begge forsvinner over en bakketopp.