Er det mulig!

Rondane. Søndag 12 august. Helga har bestått av fjellvandring uten ambisiøse mål. Tidlig frokost i lav morgensol og sene kvelder med tanketømming og påfyll av meningsfylte inntrykk.

Ligge i lyngen og se kaffegruten presse seg opp i kjeletuten. Lukta av kaffe krydret med innslag av fuktig myr. Nyte et speilegg mens heipiplerka svirrer rundt og kvitrer sin tilstedeværelse, beskjedent men med krav på sin plass i fjellheimen. Ei rødmalt seter speiler seg i den blanke vannflata. Det er så vakkert .

Helga har gitt meg mange inntrykk. Inntrykk jeg har forventet og uten regning er blitt tildelt. Helt hverdagslige ting. Ikke noe sensasjonelt, spektakulert. Bare det jeg trenger. Ro og harmoni i et ellers hektisk livsløp.

Med generøs hånd tildeler Rondane meg likevel en liten bonus. Nærmest som takk for besøket. Mens jeg sitter ved bilen og slapper av kommer en dvergfalk seilende lavt over vierkrattet, bremser opp og setter seg på bildøra. Den tillater noen kjappe bilder før den tar til vingene og flytter seg til pipa på ei hytte like ved.

Jeg rusler etter, tar et par bilder og tenker, er det mulig!