På livet løs

Om minken er modig eller bare skvett dum, kan nok diskuteres. I det jeg runder en sving på E39, blir jeg var noe jeg oppfatter som plastavfall midt i veibanen, noe grått og svart som blafrer i den kraftige vinden. Altfor sent ser jeg at det er en mink som drar på en ihjelkjørt hare. En unnvikelsesmanøver var umulig, ettersom jeg da måtte ha lagt bilen i venstre kjørebane i en uoversiktelig sving, ren galskap.

Det blir til at jeg dundrer over minken uten å bremse ned, i håp om at den ikke rekker å rote seg under hjulene. Det er umulig å se om det gikk bra ved hjelp av speilene, så jeg snur og kjører tilbake for å se hvordan det gikk. Og joda, uanfektet av 7 tonn i 80 km/t, sliter minken trassig på haresteika. Ikke et hår i pelsen var så mye som i ulage!

Velfortjent haresteik

Etter å ha parkert på veiskuldra, ga jeg minken en hjelpende hånd, lempet haren bort fra veien og tok betalt i form av noen portretter av en noe stresset, men skrubbsulten hardhaus.

Rykk frem til start

Like før jul gikk min gamle og skrøpelige rygg i vranglås. Det har medført misbruk av paracet, mishandling på kiropraktorens benk, sykemelding og manglende foring ved rovfuglskjulet. Det siste er vel det verste.

Imidlertid har jeg ved kynisk utnyttelse av min sønns vennekrets, kommet i gang med foringen igjen. Nå får jeg bare vente og se om aktiviteten tar seg opp igjen, slik at det kan bli noen spennende timer utover ettervinteren.

Pratmaker i blådress

Det er ikke til å stikke under en stol at det til tider kan bli litt dautid på åtefotografering. Da er det godt at ravnen til tider er pratesjuk.

Det er en uendelighet av lyder i vokubelaret til korpen, som den stedvis også kalles. At det er en meningsfylt utveksling av praktisk eller sosial informasjon, er jeg mer enn tilbøyelig til å tro. Kanskje finnes det seriøs forskning på det. Ikke vet jeg.

Vakker er den også, bare du får den nærme nok til å se de flotte farvene i fjærdrakten.

Vakkert råskinn

Klikk på bildet for bedre visning

Den korte våren