Fjellets smykke

For mer enn førti år siden var jeg på min første telttur alene. Det var til Fokstumyra på Dovrefjell. Jeg tok tog fra Trondheim til Fokstua stasjon. Den gang var verden ukomplisert og stort sett ålreit, togene stoppet der øvrigheta hadde bygd stasjoner. I dag blåser de forbi. 

Nok om det. Den gangen så jeg nok blåstrupen, det er jeg sikker på. Men jeg kan ikke huske det. Sikkert fordi mitt unge sinn var fylt med traner, brushaner, jordugler og myrhauk. 

Denne uka var satt av til livsnytelse på Fokstumyra. Og til blåstrupen, fjellets smykke. Late dager gikk med til vandring i og rundt myra. Kjappe møter med spennende dyr, fugler og flora.

Men mest av alt handlet det om en liten fargerik fjærball som synger vakkert fra toppen av ei fjellbjørk

Midtsommernatt med utsyn over Fokstumyra

 

 

Trangt om plassen

Motiv med asosiasjoner til Noahs ark

På tur ned fra fjellet forrige helg passerte jeg et nydyrkningfelt. Der ble jeg tilbudt dette motivet med elg og trane og for å utnytte bildeflata skimter man ei vipe til høyre for tranene. Ingen teknisk godbit, men et morsomt motiv.

Ikke akkurat stusselig dyreliv i Trøndelag.

Heipiplerke

Denne heipiplerka fostrer opp en ungeflokk i heia i Gjesdal kommune i Rogaland. På vei til reiret mellomlandet den i en einerbusk for en siste sondering av omgivelsene før den våget seg ned til ungene. Glimrende kulisser for noen bilder av den vakre piplerka.

Nabotvist

Når jeg rigger opp leir på mine turer i skog og fjell i hekkesesongen, er "minerydding" en viktig rutine. Det betyr at jeg systematisk saumfarer de nærmeste omgivelsene for eventuelle reir som kan bli forstyrret av mitt nærvær. Så også denne helga.

Telt ble satt opp, ting satt på plass, liggeunderlag og sovepose lagt inn og det som ellers hører til det å rigge opp en leir. Nå skulle det fiskes fjellørret!

Da skvetter en sivspurvdame ut av blåbærlynget knappe 2 meter fra teltveggen. Den lille fuglen hadde trykket så hardt på reiret at det er en Guds lykke at jeg ikke har trampet den ned. Pokker! Det er bikkjekaldt med nordavind og haglbyger mellom solstreifene så den må nok tilbake på eggene kjapt. Ut med sovepose, liggeunderlag, ting som er kommet på plass og det som ellers hører til, nedrigging av telt og man er på flyttefot.

Sivspurven ga meg litt ekstraarbeid men gjorde opp for tort og svie ved å være en hyggelig nabo i et par dager. Det var dårlig bett denne helga. Dette innlegget burde fortelle om sprek fjellørret med skrytebilder av blodrød fjellfisk som freser i steikepanna. I stedet handler det stort sett om en liten fjærball med stort morsinnstinkt.

Nevnte jeg at jeg denne morgenen 2. juni måtte skrape bilrutene før jeg dro?