Kortvarig lykke

Vakkert beliggende mellom irrgrønne fjellsider ligger Jølstravatnet. Vannet er 3 mil langt og gjør krav på nesten 40 km2 av det storslåtte landskapet i hjertet av Sunnfjord. Jølstravatnet regnes som et av Norges beste fiskevann. Det foregår et betydelig yrkesfiske etter ørret i vannet. Ørreten er av høy kvalitet og blir i stor grad benyttet til produksjon av rakfisk. Og... vannet huser stor ørret. Største garnfanget fisk er 15,5 kg og på stang 12,1 kg. Her er det åpenbart duket for seriøst sportsfiske. Og best av alt, her bor jeg.

Utløpselva Jølstra er ikke snauere hva sportsfiske angår. Fisk fra vannet går ned i elva på næringssøk. Hvert år tas fisk på opptil flere kilo i elva. Sommeren 2009 ble det foreksempel tatt 3 ørreter på over 4 kg. Den lokale storfiskeren Tore Gamborg kan skryte av 7,1 kg, bare for å ha nevnt det.

Til tross for iherdige forsøk har jeg aldri landet ørret i denne divisjon. En regntung dag for tre år siden lot en flott ørret på knappe kiloen seg friste av min tørrflue og det var det siste den gjorde i denne verden.
Imidlertid har jeg sett større utgaver av arten i elva. Tre karer sto og fisket på motsatt side av elva da jeg ble oppmerksom på at en av karene tydelig kjørte fisk av det større slaget. Kompisene la fra seg stengene og vadet ut for å assistere med håving. Håving ble det lite av ettersom fisken slet og etterlot seg tre frustrerte fiskere ved elvebredden. Hovedpersonen avslørte forøvrig et språkbruk i overkant farverikt.

Den ulykkelige fiskeren vasset slukøret inn og satte seg på elvebredden mens kameratene forsatte fisket. Hovedpersonen satt fortsatt apatisk og stirret ut i elva. Etterhvert ga de seg og tuslet hjemover.

Jeg var alene i elva. Landet en og annen fisk. Greier ikke helt å forklare det men et eller annet fikk meg til å kaste blikket oppover elva og følgende bilde fester seg til minnet. En gubbe av en ørret skyter opp av vannet og henger i lufta, høyt over vannflata. Det varer en evighet før den i en kaskade av vann forsvinner og er borte. Herre Gud, den var diger. Jeg tar helt sikker feil men 3 kanskje 4 kilo. Minst! Dette var nok den fisken min apatiske fiskebror hadde et alt for kort møte med tidligere denne ettermiddagen. Resten av fiskeøkta består av oppstrøms fiske med høy puls som etterhvert avtar.

Neste dag står jeg på motsatt side med lett haspelstang ladet med lett blysøkke og ulykkelig mark. Lander jevnlig fisk pluss minus halvkiloen før det plutselig blir tyngde i den andre enden av snøret. Yes, der er den. Den raser ut skrått nedstrøms. Snella skriker mens meter på meter snøre raser ut. Denne sitter godt. Endelig. Der er den oppe. Sporden pisker i vannflata. Men, det var da en litt pinglete vannsprut? Hva er dette! Verden er brutal og til dels ondsinnet. Min storørret var småvokst og uheldig. Den hadde bommet på marken men blitt kroket ved sporden. Det ga fordeler hva angår trekkraft men utgangen ble likevel fatal for den unge ørretten.Hva meg angår, lykke er en flyktig greie.

Jølstraørret

Jølstraørreten er i god kondisjon.