Mot natt

Det nærmer seg midnatt ved smålomtjønna. Begge foreldrene har forlatt ungene for å fange fisk. Vassflata er speilblank slik den ofte er på sein kveld. På motsatt bredd, knapt synbart i tussmørket ligger den ene ungen og sysler med sitt. Den er så forsiktig i bevegelsene, liksom redd for å uroe vassflata. Av og til dykker den, forsvinner fra min verden og inn i sin verden. Bryter vassflata igjen, elegant og vart. Rister litt i noe den fant før den uten hast svømmer utover tjønna og gradvis forsvinner ut av syne.