Tellkjuksa

Dette er Tellkjuksa. Kjært barn har mange navn, sies det. Lavskrika er intet unntak. Rauskrike, rauskjor, lavkjosa og som sagt tellkjuksa.

Fra gammelt av ble lavskrika sett på som en ulykkesfugl. Det latinske navnet betyr ulykkesbringende pratmaker. For meg betyr det imidlertid lykke å møte denne vakre rustrøde fuglen. Nysgjerrig og tillitsfull dukker den plutselig opp, glir lydløst fra tre til tre, pludrer litt, og er borte vekk igjen.

Uredd, grensende til det naive, lar den seg med litt tålmodighet mate fra hånden. Min onkel Einar, matet den inne i hytta en gang. Vennskapet mellom mann og fugl var vel etablert og harmonisk. Skrika satt og lot seg mate. Stemningen var vennlig og fuglen pludret og mjauet fornøyd mellom matbitene.

I det Einars kone Sissis dukket opp i døråpningen, ble freden brutt. Småpludringa opphørte og lavskrika ytret umiddelbart sitt mishag over inntrengeren med indignerte skrik og høylytt skjelling.

Artig bekjentskap denne Tellkjuksa.