Blanke ark

En familie sangsvaner beiter i utløpet av ei elv i Lofoten. Opptatt med sitt. Fokus er primærbehovene, mat og trygghet. Svanene bruker ikke tid og ressurser på å tilegne seg mer enn de strengt tatt trenger. Dette elveoset dekker dagsbehovet til den lille familien. Her kan de beite seg mette, krabbe opp på iskanten, sove og pusse fjærdrakta. Mer skal ikke til for å ha et levevis, slik ei svane ser det.

Litt kan vi vel lære av hvordan ei svane forholder seg til livet. Visst har vi vel større og mer vidløftige krav i tilværelsen enn trygghetsfølelse og en mett mage. Likevel er det lett slik at krav til materielle verdier og et evig statusjag krever så mye energi og tid, at vi knapt rekker å leve et rikt liv.

Enhver må selvfølgelig kunne definere hva som er et godt og innholdsrikt liv. Ingen kan påberope seg å ha fasiten på det. Likevel tillater jeg meg å stusse på folk som ser verdien i å oppleve skjægården med en illsint 100 hk Mercury i hekken på en kortvokst plastbåt. Eller joggeren som har lagt trimturen langs skogsstien, iført hodetelefoner og ørene proppet med Topp 10 lister og vet ikke hva!

Det er ikke sikkert at våre forfedre hadde det samme forhold til et matbål i skogen slik vi har. Sannsynligvis ikke. Likevel, i et travelt og moderne samfunn er det ren og skjær folkehelse i en sotsvart kaffekjel som kjærtegnes av bålflammer under ei krokfuru. Og, det koster ikke ei krone!

Året er nyfødt og stort sett aldeles vakkert i vår del av verden. Her har vi blanke ark og fargestifter til fri utfoldelse. Vi kan skape vår egen fasit. Forme livet slik vi vil.

Tilslutt vil jeg takke alle som har fulgt bloggen min gjennom 2014, og ønske dere et innholdsrikt Godt Nyttår!