Fossefall og Fossekall

I dag sto jeg opp grytidlig. Et vakkert fossefall i nærområdet var mål for dagen. Her har jeg vært og lekt meg med fotoapperatet tidligere i år. Nå som bjørka står irrgrønn etter en varm og solrik vår, så jeg for meg litt gøy med en fisheyelinse fra et nøye planlagt ståsted.

Det jeg imidlertid ikke hadde forutsett, var at nattens kuldegrader hadde kapslet inn berg og steiner med et tynt og speilblankt islag. Å bevege seg på dette underlaget ville være galskap. Min på forhånd planlagte fotosession ble umiddelbart lagt på is, og det bokstavelig talt.

På tur ned blir jeg var en bevegelse i sidesynet. På en stein sitter en fossekall og neier på karakteristisk vis. Nebbet er fullt av småkryp. Jeg legger meg ned på en stein, bruker denne som støtte for teleobjektivet, og blåser ivei noen eksponeringer. Skuffelsen med det glaserte berget er snudd til strålende humør.

Fossefall ble til Fossekall.