En dag i januar

Tid for litt prat.

I grålysninga hører jeg de første ravneropene. Først fjernt, så gradvis nærmere, deretter høres ravnens karakteristiske kjappe vingeslag over åteplassen. Så blir det stille igjen.

Jeg ligger i vinterposen og har det godt og varmt. Det blir en del dautid når du ligger på åteplassen. Tiden går med til å lytte på radio frem til det begynner å lysne. Strengt tatt blir det jo ikke fotolys før langt utpå morgenkvisten på denne årstiden, men straks det begynner å lysne, synes jeg det er greit å låne øret til lyder utenfor kamuflasjen.

Først nærmere klokken ti, hører jeg at de første ravnene har slått seg ned i tretoppene rundt meg. De kommuniserer med en uendelig variasjon av lyder. Det er alltid litt prating fuglene imellom før det er tid for mat. Etterhvert slår de seg ned på åtet og på tørrgaddene jeg har satt opp. De er blitt veldig trygge, og reagerer lite på lyder og linsebevegelser fra kamuflasjen.

De to siste øktene har vært nedslående innholdsløse. Ørna har vært helt fraværende og knapt ei fjær av ravn eller kråke har vist interesse for mitt gjestebord. Kongeørna har jeg ikke sett på lenge. Ei ung og ei gammel havørn har vært beholdningen den senere tid.

Utenfor kamuflasjehytta har ei håndfull ravner landet og begynnt å spise. Lyset er etterhvert blitt akseptabelt, og jeg fyrer jevnlig av noen serier. Ravnen er etter min mening en vakker fugl med et fantastisk farvespekter i fjærdrakten.
Rett som det er skvetter de på vingene, skremt av et eller annet, for kjapt å lande igjen, en etter en. Hver gang kikker jeg ut gjennom det sotfarva vinduet for å se hva som kan ha skremt fuglene.

Nok en gang kaster ravnene seg på vingene og denne gangen er det den unge havørna som har ankommet matgildet. Den sitter i den store gammelfurua. Som regel er det der den setter seg. Tiltross for at den har spist seg mett her mange ganger uten at det har gått ut over liv og helse, er den forsiktig grensende til det hysteriske. I timesvis kan den sitte å speide, før den slipper seg ned og lander i lyngen. Etter å ha spist en halvtimes tid, letter den og ravnene inntar igjen arenaen.

Ikke akkurat ravnsvart.

Flukt

Ungørna har slått seg ned i gammelfurua.

Ørnen har landet.