Runde (og folk er rare)

Lundefugl.

Daglig drypper det små hint om at det tross alt er vår. Råtten snø i en bekkedal. Optimistisk sang fra kjøttmeisen, og tiltagende agressivitet rundt foringsplassen i hagen.

I Etnedal så jeg denne uka tre linerler som strengt tatt var i overkant tidlig ute. Det var vel sparsomt med mat å finne for ei linerle mellom snøskavlene vil jeg tro. Ei og anna vipe og små flokker med tjeld, bærer også bud om varmere dager.

En ting jeg ser spesiellt frem til denne våren, er en tur til Runde. I fjor hadde jeg et par turer ut til fugleøya. I år vil jeg prøve å komme litt i forkant av den veldige turiststrømmen. Det er ikke til å stikke under en stol at det tidvis er rimelig folksomt der ute.

En litt pussig seanse fra i fjor, var da en turist kom bort til oss som satt i lundeura en kveld. "Hvorfor sitter det så mange mennesker her" spurte han nysgjerrig. Hvorpå min sidemann forklarte at vi ventet på lundefuglene som skulle komme inn fra havet. Mannen brøt sammen i hysterisk latter og ba om en bekreftelse på at det virkelig var sant! Da han fikk dette bekreftet, brøt han ut i en ny ukontrollert latter. Dette syntes han var helt utrolig, at alle disse menneskene kunne sitte å vente på en fugl!. Den tanken som slo meg var imidlertid, hva pokker gjorde han der?

Havsulekolonien