Det gikk litt skeis

Med snøbyger i ryggen satte jeg lørdag kursen mot Fjærland i Sogn. Storm.no hadde uten snev av tvil gått god for oppholdsvær hele dagen til ende. Inn i Fjærlandstunnelen i tett snødrev og ut av samme tunnel i solskinn og vakkert vårvær.

Planen var å fotografere krikkender. To par har holdt til i en dam i bygda. Med i bagasjerommet var et doghouse (et kamuflasjetelt) som jeg med spenning skulle bruke for første gang. Oppriggingen var gjort på et blunk. Røfflig fortalt var det bare å kaste det opp i lufta og der sto det. Genialt.

Har du levd en stund, vil du ha utviklet en viss skepsis til ting du blir fortalt generellt, og værvarsler spesiellt. Himmelen over Fjærlands mektige fjell virket noe ustabil. For sikkerhets skyld slengte jeg over en militærduk til tak. Et lurt trekk skulle det vise seg.

Snart kom snø og sluddbygene kastet nedover fjellsidene. Kraftige vindkast  truet med å sende både doghouse og militærduk langt pokkerivoll utover Sognefjorden. Etterhvert roet det seg, om enn for en stakket stund.

Krikkendene var ikke enkle å ha med å gjøre. Denne lille anda er utrolig sky og skeptisk. I løpet av dagen hadde jeg den på fint fotohold en eneste gang, da var kamera trygt trukket inn under tak i en av flere forbigående sludd og snøstormer.

Ei storspove holdt meg imidlertid med selskap der den beitet rundt teltet mitt. Litt værsyk og rusten i humøret lot den seg lett hisse opp av innpåslitne fiskemåser. Det ga da noen bilder om ikke annet. 

Etterhvert går jeg lei og bestemmer meg for å pakke sammen. Det er nå jeg skal erfare at dette kamuflasjeteltet slett ikke er så genialt likevel! I følge bruksanvisningen skulle det foldes sammen slik, vris slik, og pakkes ned i posen slik.

Teltet ligger i skrivende stund presset inn i baksetet i bilen, ikke foldet men avgjort vridd!