Dårlig betalt!

Det har tatt sin tid og krevd tålmodighet å etablere fotoskjul for måren. Så langt har det vært dårlig betalt. Nå ser det imidlertid ut til å gi litt avkastning. Etter å ha innvilget ti- og tjuesekunders besøk, har måren nå begynnt å akseptere mitt nærvær. Den betaler nå små avdrag for rosiner, fiken og honning. Det var på tide. Jeg har tidvis sittet i kamuflasjen og tenkt onde, smålige tanker om rasjonering av godsakene.

Det blir unektelig litt stas når du lykkes med egen mårplass. Bare det å fotografere dette sky rovdyret er en opplevelse. Det krever en del arbeid og tid, men belønningen er mårbilder i ditt eget unike miljø. Det smaker litt ekstra av det.

Den forhastet seg ikke i går kveld heller. Sent på kvelden, etter at lukkertider begynnte å bli farlig lange og isoverdier drøye, dukket den opp. Tydelig stresset og med nesa mer i været enn i godsakene. Etter å ha lepjet i seg litt økonomihonning, hev den seg bortover lyngen i panisk retrett. Men nå er det jo en gang slik at har du blitt hekta, så blir fristelsen ofte for stor. Måren kom kjapt tilbake. Den fikk søtsaker, og jeg fikk et par hundre bilder. Det er det, min kjære mårvenn, som kalles vinn-vinn.

 

Smålom i drift

Hver gang jeg har besøkt lomtjønna, kjører jeg forbi reirplassen ved motsatt bredd av der jeg har satt opp kamuflasjen, bare for å se om den forsatt ligger på egg. Reiret ligger bare 20 meter fra en bilvei. For en drøy uke siden, reagerte jeg på at noe ikke stemte. Lommen lå på reiret, men ikke på samme sted som tidligere. Reiret viste seg å ligge på ei flytetorv som drev med vær og vind ute på tjønna. Nå var reiret drevet fem, seks meter siden sist.

I går lå ingen lom på reiret, begge lå og hvilte ute på vannet, den ene bare et par meter fra reirtorva. Jeg så ingen unger, men regner med at de lå gjemt inne i sivet inærheten.

Utpå kvelden kom begge lommene svømmende tett forbi kamuflasjen, og tillot litt portrettfotografering. På det nærmeste var de bare to meter unna. Dårlig kameravinkel og urolig vannflate ødela for de store bildene, men morro lell!

Hva skjer'a

Fra mårskogen

I sommer har jeg jobbet med mår. Det har vært et langvarig og seigt prosjekt, som nå begynner  å bære frukter.

Dette er altså min nye venn. Vi skal nok tilbringe litt tid sammen utover sommeren.

Midtsommer ved lomtjønn

Det er slutten av juni. Jeg ligger i vannkanten og hører smålomens klagende rop fra den andre enden av tjønna. Lomen ligger fremdeles på reir ved den motsatte bredden. Jeg har satt opp et fotoskjul i den mest fotogene og smaleste delen av tjønna.

Nå venter jeg på klekking og mange flotte timer i tiden som kommer. Å vente er imidlertid en vanskelig øvelse, derfor tilbrakte jeg kvelden i går i fotoskjulet. Etter noen timer kommer den ene lomen på besøk og lar meg smelle av noen eksponeringer, nærmest som et forskudd å regne.

I farta

På ufrivillig lavgir

31 mai. Skulle jo ha tilbrakt all min fritid i skog og fjell. Det er nå naturen er på sitt mest hektiske, spennende og vakreste. Tross dette, sitter jeg foran en pc og sliter med humøret.

Ryggen krangler. Til gangs. Både fastlege og kiropraktor er oppsatt på at jeg må prøve å gå turer, helst i ulendt terreng. Vel og bra, forutsatt at du er i stand til legge noen meter bak deg. Der er jeg ikke for øyeblikket.

Får håpe verden vil oss vel, og at ting går seg til. Det er så mye som skulle vært gjort og opplevd.

Dette bildet av en søvnig Mikkel illustrerer kanskje det giret jeg befinner meg i for øyeblikket.