Gjensyn på hekkemyra

I dag tok jeg turen til et skogsvann der et tranepar har hekket de siste åra. Det lå fortsatt mye snø igjen på myra, men en del barflekker var det rundt vannet. Etter å ha sittet og speidet etter tranene en stund, fant jeg det sannsynlig at det var for tidlig. Da gjaller trompetfanfarer over myra og bekrefter at jo da, de er på plass igjen. Etterhvert får jeg øye på fuglene også.

Bildene i dette innlegget er tatt for to år siden. De hadde da en vellykket hekking. Det er tatt fra langt hold med en 400 mm og 2x converter. For ikke å forstyrre fuglene under hekkingen bygde jeg en kamuflasje et godt stykke fra reiret med tanke på bilder av familien på matsøk etter avsluttet hekking.

Vannet ved denne hekkeplassen er et svært populært fiskevann med stor trafikk av sportsfiskere. Sett i lys av dette er det nesten naturstridig at en så sky fugl velger å hekke her. Ved en anledning opplevde jeg at trana snek seg av reiret og svømte over til en holme da en båt med fiskere ble for nærgående. At trana i det hele tatt var svømmedyktig overrasket meg, men jeg har i ettertid lest at det kan forekomme i sjeldne tilfeller.

Nok om det. I fjor ble det ikke tid til å følge paret. Jeg observerte fuglene og vet at de sannsynligvis hekket, men aner ikke om det var vellykket. I år tenker jeg å bruke en del tid her. Ikke minst fordi dette området er så rikt på fugleliv generellt.

Vi får se om verden vil oss vel!

Traneparet og canadagås

Svømmende trane

Tranenes innmars

Dette utspant seg tidlig på syttitallet. Vi var tre unge naturfotografer på tur i Singsåsfjella. Teltleir ble etablert og da vi våknet tidlig neste morgen lå tåka tjukk over myra. Det som skjedde mens vi satt ved frokostbålet sitter spikret i minnet den dag i dag.

Fra myra gjaller en trompetfanfare som nesten slår oss overende. I neste øyeblikk kommer trana som skutt ut av  tåkehavet og nærmest går inn for landing i leiren vår. Forskrekket dreier den av og forsvinner inn i skodda mens den sjokkert sender en ny fanfare ut over landskapet. Lyden, omgivelsene og nærheten gjorde dette til en stor villmarksopplevelse.


I disse dager kommer disse majestetiske fuglene trekkende innover landet vårt. Alt for tidlig egentlig. Inne i fjellet ligger hekkeplassene dekket av råtten vårsnø. Mens sol, regn og vind fortrenger de siste restene av vinter, beiter tranene på de bare jordene nede i bygda. Til glede for oss alle.


Bildene er tatt en regntung dag i Øystre Slidre nå i slutten av april.

Å kle seg etter forholdene

På Filefjell tilpasser rypa  seg barflekkene som sola tvinger frem på forhøyninger og sørhellinger. Den hvite fjærdrakten er i ferd med å vike plass for sommerdrakten. Dette bildet er fra sist mandag.

I Røyrvik ved foten av Børgefjell ligger snøen  metertykk. Her har rypa fremdeles vinterdrakten inntakt. Dette bildet er tatt i slutten av forrige uke.

70 000 til bords

I disse dager invaderes Trøndelag av tusentalls kortnebbgås. Bøndene rundt Trondheimsfjorden har, om enn ufrivillig, dekket på til tusenvis av trekkende gjess som mellomlander for hvile og mat. Visstnok skal det dreie seg om oppimot 70 000 individer.

De store flokkene som flytter seg mellom hvile- og beiteplassene er et fantastisk skue. Sist søndag rigget jeg meg opp kamuflasje på en av hvileplassene langs fjorden. Kortnebbgåsa er svært sky og tar til vingene ved det minste tegn til fare. Og da er det ikke bare ei gås som skvetter i vei. Hundrevis av fugl letter samtidig og fyller lufta med en intens lyd fra vingeslag og støyende kakling. Det er nesten uvirkelig når du sitter midt oppi det.

April i Straumen

Var en tur innom Straumen i Nord Trøndelag denne uka. Det begynner å tynnes kraftig ut i ærfuglpopulasjonen der nå i midten av april men en del fugl var det. Det flotte vårværet var en utfordring for fotografen men noen bilder ble det da.

Det var ellers til dels kaotiske tilstander i luftrommet over Inderøy. Store flokker kortnebbgås forflyttet seg mellom stubbåkrene med sedvanlig støy og ståk.

Bildene er røfflig etterbehandlet på en stakkarslig bærbar og er sikkert preget av det. Ikke vet jeg!

Astrups lekegrind

Jølstravatnet

Christian Astrup flyttet i midten av attenåttitallet fra Bremanger i Nordfjord til Jølster i Sunnfjord der han hadde fått stilling som sokneprest. Med på lasset var den tre år gamle sønnen Nikolai.

Nå var det slik at soknepresten helst hadde sett at sønnen Nikolai fulgte i farens fotspor, studerte teologi og ble prest. Nikolai derimot, var mer opptatt av blanke ark enn skriftene i bøkenes bok. Og tar du med deg en pode med i overkant kunstneriske evner til vakre Jølster så kan det slå begge veier, et ungt sinn som fylles av ærefrykt over Vårherres skaperverk, eller en ung billedkunstner som vil skape sitt eget verk. For unge Nikolai ble skapertrangen størst.

Bildet er tatt en spasertur fra Astrups heim i Sandalsstrand i Jølster.

Rustand

Traff på denne rustanda i en dam i urbane strøk i Rogaland nå i mars. For meg er dette en fremmed fugl og jeg har i ettertid lest meg til at det for en stor del er rømte tamender som ender opp her til lands.

Ikke rart den er så flott så nøye som den er med fjærstellet.