70 000 til bords

I disse dager invaderes Trøndelag av tusentalls kortnebbgås. Bøndene rundt Trondheimsfjorden har, om enn ufrivillig, dekket på til tusenvis av trekkende gjess som mellomlander for hvile og mat. Visstnok skal det dreie seg om oppimot 70 000 individer.

De store flokkene som flytter seg mellom hvile- og beiteplassene er et fantastisk skue. Sist søndag rigget jeg meg opp kamuflasje på en av hvileplassene langs fjorden. Kortnebbgåsa er svært sky og tar til vingene ved det minste tegn til fare. Og da er det ikke bare ei gås som skvetter i vei. Hundrevis av fugl letter samtidig og fyller lufta med en intens lyd fra vingeslag og støyende kakling. Det er nesten uvirkelig når du sitter midt oppi det.

April i Straumen

Var en tur innom Straumen i Nord Trøndelag denne uka. Det begynner å tynnes kraftig ut i ærfuglpopulasjonen der nå i midten av april men en del fugl var det. Det flotte vårværet var en utfordring for fotografen men noen bilder ble det da.

Det var ellers til dels kaotiske tilstander i luftrommet over Inderøy. Store flokker kortnebbgås forflyttet seg mellom stubbåkrene med sedvanlig støy og ståk.

Bildene er røfflig etterbehandlet på en stakkarslig bærbar og er sikkert preget av det. Ikke vet jeg!

Astrups lekegrind

Jølstravatnet

Christian Astrup flyttet i midten av attenåttitallet fra Bremanger i Nordfjord til Jølster i Sunnfjord der han hadde fått stilling som sokneprest. Med på lasset var den tre år gamle sønnen Nikolai.

Nå var det slik at soknepresten helst hadde sett at sønnen Nikolai fulgte i farens fotspor, studerte teologi og ble prest. Nikolai derimot, var mer opptatt av blanke ark enn skriftene i bøkenes bok. Og tar du med deg en pode med i overkant kunstneriske evner til vakre Jølster så kan det slå begge veier, et ungt sinn som fylles av ærefrykt over Vårherres skaperverk, eller en ung billedkunstner som vil skape sitt eget verk. For unge Nikolai ble skapertrangen størst.

Bildet er tatt en spasertur fra Astrups heim i Sandalsstrand i Jølster.

Rustand

Traff på denne rustanda i en dam i urbane strøk i Rogaland nå i mars. For meg er dette en fremmed fugl og jeg har i ettertid lest meg til at det for en stor del er rømte tamender som ender opp her til lands.

Ikke rart den er så flott så nøye som den er med fjærstellet.

Mot vår

I dag gjorde jeg noen spede forsøk på å fiske sjøørret i Førdefjorden. Hadde sett frem til stekt ørret med rømme til kvelds. Det ble spagetti og kjøttdeig!

Den lyse siden var imidlertid et møte med et tjeldpar i fjæra. Våren banker seriøst på døra og vil med stadig større tyngde kreve sin plass. På sørvestlandet er både tjeld, vipe og andre tidlige trekkfugler allerede på plass. Sola smelter gammel og råtten snø i sørhellingene og vårblomster presser seg opp og frem i all sin farveprakt. Det begynner å bli godt og være til.

Nordnorske inntrykk

Fra yttersida av Vega på Helgeland

Hele vårt langstrakte land byr på variert og storslått natur. Fra mine barneår har jeg vandret i Trøndelags vennlige fjellformasjoner med topper formet som ungpikebryst. I dag, bosatt i Sunnfjord, er det fjell formet av djevelen selv som gjelder. Kvasse og dramatiske.

Likevel kan man vanskelig unngå å bli bergtatt av nordnorsk natur med all sin variasjon, villskap og det fantastiske lyset disse breddegrader byr på.

Her er noen inntrykk jeg har blitt tildelt nordenfor Snåsafjella.

Lofoten

Fra Hadseløy mot Lofoten

Bleik på Andøya

Kraftige snøbyger i Vesterålen

Vesterålen

Mot kveld

Tiurklokke

Rødstrupen kalles også tiurklokke fordi den begynner å synge så tidlig om morgenen, samtidig eller litt før tiuren begynner morgenspillet.

Nå er det ei Guds lykke at den synger så vakkert. Da blir det lettere å akseptere den ivrige beileren i tidlige timer utover våren.