lørdag 12. juli 2014

Tanker fra Nysætre.




I det jeg kommer opp på Nysætre på Dovrefjell, blir jeg møtt av heiloens melankolske fløyt fra setervollen.  Så uendelig vakker der den sitter med fremskutt bryst og ser på meg med svarte store øyne.Med jevne mellomrom plukker den opp godbiter fra setervollens overflod.

Jeg setter meg på en stein og nyter heiloens tilstedeværelse. Kjenner at denne fjellfuglen gir meg ro og ektefølt  lykke. Den spiller på noen strenger i sjela mi. Jeg vet hva det er. Det er en nostalgisk gjenkjennelse. En tankeflukt tilbake til Trøndelags fjellmyrer der jeg vandret i mine barne og ungdomsår. Så fort du kom opp fra dalføret og inn på de første myrene, ble du møtt av heiloens spede, monotone varselfløyt. Fra tue til tue løp den ved din side og varslet sin bekymring for unger og egg. Tidvis kunne det virke som om den fulgte deg hele dagen, ettersom den ble avløst av en artsfrende i det du satte dine ben inn på nytt territorium. Heiloen var en vesentlig del av min vandring i fjellheimen.

Egentlig er jeg ganske snever i min lidenskap for natur og friluftsliv. Det er den kortreiste naturopplevelsen som ligger mitt hjerte nær. Det kan jo virke både sært og navlebeskuende å la seg bergta av et tranepar som seiler inn over myra på hjemlige trakter, mens en tur til Hornborgasjøens tusentalls traner er mindre spennende. Tenk at det kan være dagens store høydepunkt å se vårens første kortnebbgjess trekke i plogformasjon over snøkledde fjelltopper. Kanskje er det slik at man bør skaffe seg et liv, eller kanskje er det netopp det man har gjort.







11 kommentarer:

  1. Det kortreiste og nære er ofte det beste :-) Det er de små ting som ofte teller, og Heiloen kan være en av dem, flotte bilder av den dette.

    SvarSlett
  2. Jo så är det, mitt sista inlägg är ju bara runt huset typ och jag såg så mycket. Jag har tur att jag bor som jag gör,har skogen, ängarna och sjöarna vid hemmet. Är så glad för det.
    Trevlig helg!
    Majsan//

    SvarSlett
  3. Fin skildring i ord og bilder om heiloen. På siste fjelltur mener jeg å ha oppdaget noe jeg ikke har hørt om heiloen tildigere. Den varsler med to ulike fløytetoner avhenging om du beveger deg eller ikke! Den laveste tonen når du er helt i ro, beveger du en arm eller går bortover skifter den til den noe høyere tonearten med mer oppsving på slutten. Test det ut :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ukjent for meg. Skal prøve når anledningen byr seg:)

      Slett
  4. Hei Torbjørn !
    Fin skildring av møtet med denne fjellvandrerens beste følgesvenn, fint lavt perspektiv på begge bildene !

    SvarSlett
  5. Hei ! Fin tekst og bilder :) Jeg tror det er mange som er mest opptatt av nærmiljøet sitt både når det gjelder dyr og fugler. / Brit

    SvarSlett
  6. Flott skildret i ord og bilder. Om fjorten dager skal jeg sjøl opp på vidda. Jeg kjenner gleden i kroppen allerede. Takk for denne flotte oppladningen.

    SvarSlett

  7. Interesting post :)Greets :)

    SvarSlett
  8. Takk til dere som titter innom, og ikke minst for at dere legger igjen noen ord.

    SvarSlett