lørdag 16. august 2014

Mot ny sesong.



Det tikker utvilsomt mot høst og jeg kjenner at jeg ser frem til ny sesong ved ørneskjulet. Jeg vil starte foringen litt tidligere i år, men først må det gjøres noen utbedringer for å gjøre kamuflasjen mer funksjonell. Det er også nødvendig med litt reperasjoner. Vær og vind har gjort en del skade sist vinter.

Når det gjelder selve foringsplassen blir det også en oppgradering. Etterhvert har jeg gjort noen erfaringer med bevegelsesmønsteret til ørnene, sitteplasser og innflyging. Noe opprydding og nye sitteplasser er derfor på sin plass.

Bildet er fra sist vinter.


lørdag 9. august 2014

Rødnebbterne fra Dovrefjell



Rødnebbterne fra Vålåsjøen på Dovrefjell. For å tilføre bildet noe ekstra, valgte jeg å fotografere fuglen gjennom løvverket.

tirsdag 5. august 2014

Finale


Det går mot slutten på hekkesesongen for smålomparet. Litt vedmodig, men det er også med en god følelse jeg kan se ungene lette fra vannflata og ta korte runder over tjønna før de mer eller mindre elegant deiser ned i en kaskade av vann. Om det er et utslag av lykke eller ren skjær redsel vet jeg ikke, men de lager mye lyd på disse lufteturene.

Åkkesom, det er godt å se at begge ungene har fått en god start på livet. Snart har de forlatt tjønna. Litt tomt og trist egentlig, jeg må innrømme det.

fredag 1. august 2014

Hastig retrett



Å være fotograf skal koste litt. Dette bildet foreksempel kostet en panisk retrett og påfølgende dukkert i Jølstravatnet, som beleilig nok var i umiddelbar nærhet. Det viste seg kjapt at jeg i pur glede over å ha funnet et flott motiv hadde slurvet med researchen, jeg hadde lagt meg i ei maurtue. At jeg ikke var en velkommen gjest fikk jeg fort beskjed om.

Det ble bare 2 bilder av blåklokka denne gang. Det andre bildet er klin likt og egentlig bare et resultat av en naturlig reaksjon på det første maurbittet.


Illustrasjonsfoto

onsdag 30. juli 2014

Mot natt



Det nærmer seg midnatt ved smålomtjønna. Begge foreldrene har forlatt ungene for å fange fisk. Vassflata er speilblank slik den ofte er på sein kveld. På motsatt bredd, knapt synbart i tussmørket ligger den ene ungen og sysler med sitt. Den er så forsiktig i bevegelsene, liksom redd for å uroe vassflata. Av og til dykker den, forsvinner fra min verden og inn i sin verden. Bryter vassflata igjen, elegant og vart. Rister litt i noe den fant før den uten hast svømmer utover tjønna og gradvis forsvinner ut av syne.