lørdag 26. juli 2014

Ved smålomtjønna




Smålommen har hatt en vellykket hekkesesong. To unger svømmer sammen foreldrene på den idylliske tjønna. På den speilblanke vassflata øver de ivrig på take off, ikke bare lett med en tung og  klomsig kropp. Innimellom fanger de et eller annet spiselig, men stort sett legger de energi på å mase på foreldrene.

Jeg kan ikke annet enn å la meg imponere av elegansen til lommene i vannet. Med hodet litt løftet får de en litt nedlatende uttrykk. Av og til vender de undersiden mot deg og den snøhvite buken blir nærmest blendene. Ikke minst er det imponerende å betrakte foreldrene når de letter og lander. Det er en eksplosjon av fart og energi. En fantastisk fugl, smålommen.

Sammen en kamerat har jeg plassert to kamuflasjer på motsatt side av reiret. Vi har valgt ikke å fotografere lommen på reiret. Det blir derfor mange timer venting på at fuglene skal komme på fotohold. I går kveld og dag tidlig var det perfekte fotoforhold med flott lys og blikkstille vann. Med noen timers mellomrom var lommen innom og bød på muligheter for noen stemningsbilder.














torsdag 24. juli 2014

Høytrykk på høytrykk



For en sommer vi har hatt. Høytrykk har avlastet høytrykk og dagtemperaturene har ligget stabilt langt oppe på tjuetallet. For oss som har valgt å slå rot på vestlandet blir slikt vær uvant kost. Å påstå at det blir i overkant mye blå himmel er kanskje litt drøyt, men for fisket hadde det nok gjort seg med noen solide regnbyger. Ørreten står dypt i kulpene og gisper etter oksygen, likegyldig til nymfer, tørrfluer, markklyser eller hva det måtte være av djevelskap du måtte prøve å servere.

Likevel, dagene er til å holde ut. Man kan jo legge bort fiskestanga og plukke frem en ikke alt for utslitt badeskjorts. Det blir heller ikke feil.





lørdag 12. juli 2014

Tanker fra Nysætre.




I det jeg kommer opp på Nysætre på Dovrefjell, blir jeg møtt av heiloens melankolske fløyt fra setervollen.  Så uendelig vakker der den sitter med fremskutt bryst og ser på meg med svarte store øyne.Med jevne mellomrom plukker den opp godbiter fra setervollens overflod.

Jeg setter meg på en stein og nyter heiloens tilstedeværelse. Kjenner at denne fjellfuglen gir meg ro og ektefølt  lykke. Den spiller på noen strenger i sjela mi. Jeg vet hva det er. Det er en nostalgisk gjenkjennelse. En tankeflukt tilbake til Trøndelags fjellmyrer der jeg vandret i mine barne og ungdomsår. Så fort du kom opp fra dalføret og inn på de første myrene, ble du møtt av heiloens spede, monotone varselfløyt. Fra tue til tue løp den ved din side og varslet sin bekymring for unger og egg. Tidvis kunne det virke som om den fulgte deg hele dagen, ettersom den ble avløst av en artsfrende i det du satte dine ben inn på nytt territorium. Heiloen var en vesentlig del av min vandring i fjellheimen.

Egentlig er jeg ganske snever i min lidenskap for natur og friluftsliv. Det er den kortreiste naturopplevelsen som ligger mitt hjerte nær. Det kan jo virke både sært og navlebeskuende å la seg bergta av et tranepar som seiler inn over myra på hjemlige trakter, mens en tur til Hornborgasjøens tusentalls traner er mindre spennende. Tenk at det kan være dagens store høydepunkt å se vårens første kortnebbgjess trekke i plogformasjon over snøkledde fjelltopper. Kanskje er det slik at man bør skaffe seg et liv, eller kanskje er det netopp det man har gjort.







onsdag 25. juni 2014

Svosj



Å hevde at dette bildet ble til etter lang og nøye planlegging vil være en skammelig løgn. Snarere er det et resultat av en mislykket serie av fluktbilder der dette er det eneste som unnslapp søppelkassa på disken. Rett og slett fordi jeg liker det. Nå kan jeg muligens være sørgelig alene om det, men joda, jeg liker det.

lørdag 21. juni 2014

Under fossefallet.



I en evig dur kaster elva seg ned den bratte fjellskråningen. I vassføyka sitter fossekallen og neier litt før den forsvinner inn under fossefallet. Der har den funnet et trygt sted å bygge reir. Snart er den på vei nedover elva igjen, travelt og pliktoppfyllende på jakt etter ny matforsyning til sultne unger i reiret.

I en lykkelig kombinasjon av et produktivt vassdrag og en dyktig jeger, tar det ikke lang tid å fylle nebbet med nymfer og andre godbiter fra elvebunnen. Resolutt flyr den opp elveleiet og forsvinner inn under fossefallet igjen.

Denne gangen tar den en kort pause i matauken. Den setter seg på en avsats i berget og synger litt. Knapt hørbart for et menneskeøre i den kraftige fosseduren. I noen hektiske vårdager er dette fossefallet verdens navle for to små nasjonalfugler og deres avkom.