Lett nevrotisk og skvetten. Joda, den beskrivelsen passer godt på ravnen. Hele tiden på vakt, spesiellt når kongeørna er i nærheten. På karakteristisk vis bykser den opp i været med jevne mellomrom. Kanskje på grunn av en lyd, en bevegelse, eller kanskje bare sånn for sikkerhets skyld. Hvem vet. Det er forresten påfallende å se hvor forskjellig både ravn og kråke reagerer på kongeørn og havørn. Når havørna ankommer blir det lett oppstandelse og halvhjerta kjefting, mens med kongeørnas inntreden, får velkomsten en helt annen dimensjon. Støynivået tiltar, og fuglene blir betydelig mer stresset. Kongeørna utgjør nok en større trussel for dem. Den oppfører seg også mer aggressivt, med gjentatte utfall over åteplassen før den slår seg ned.
Det er ikke til å stikke under en stol at det tidvis kan drøye litt mellom hver gang ørnene finner det for godt å sette seg til bords. Da er det godt å ha ravnens og kråkas selskap. Spesiellt ravnen. Ikke bare har den et uendelig spekter av lyder i sitt vokabular, men den er ganske så flott også, med et vakkert fargespill i den tilsynelatende svarte fjærdrakta.
Her er noen bilder av mine gjester i vinterlandskapet.
En kjempeflott serie. De to som kikker på hverandre med snøen som dust filter er knallbra. Den difuse havørna i bakgrunnen for ravnen er også et som skiller seg svært positivt ut.
SvarSlettFlott serie av ravnene Torbjørn. Istemmer Per, bilde nummer 2 og 4 skiller seg positivt ut.
SvarSlettKnut Børge
Fin serie av ravnene dette. Gode portretter. Likte veldig godt bilde nr. 2.
SvarSlettmvh Esben
Mycket bra jobbat!
SvarSlett