torsdag 22. januar 2015

21. januar


                                
Etterhvert har ørnene mine blitt ganske så trygge på foringsplassen. Her har jeg hatt de store rovfuglene i kosten i 4 år nå. Så trygge er de blitt, at det har skapt et lite problem. I alle fall når det gjelder havørna. Som matfar kunne jeg tenkt meg litt posering i tørrgadder, og på høvelige sitteplasser rundt åtet, nærmest som et slags takk for maten. Men neida, havørna er blottet for for takt og tone og kommer dundrende inn, rett i matfatet.

Ørn på åte er ikke spesiellt orginalt og spennende hva bilder angår. Med etableringene av de mange kommersielle foringsplassene, har det etterhvert blitt litt i meste laget, man blir ganske enkelt mett. Opplevelsen derimot, den står på egne ben. Å sitte å betrakte en så rå fugl 10 meter fra skjulet, uvitende om din tilstedeværelse, er ganske enkelt ubetalelig. I dag var det tre havørner, en voksen og to ungfugler. Kongeørna derimot, var fraværende denne dagen.

På tur opp til skjulet hadde jeg en spesiell opplevelse i dag. Det er en tett bestand av hjort i området. Sportråkk går på kryss og tvers i skogen. I det jeg kommer over en kolle, fødes et lysspill i den svarte natta foran meg. I skinnet fra hodelykta lyser et titalls dyreøyne i terrenget foran meg. Umiddelbart setter dyrene seg i bevegelse, og refleksene danser buktende til høyre og venstre, Forsvinner i det dyret snur seg vekk, for så å dukke opp i det hjorten snur seg igjen, danser videre, hit og dit, opp og ned. Hvor mange dyr det var i flokken vet jeg ikke, men summen av øyne gjorde opplevelsen spesiell og litt uvirkelig.

Av og til slår det meg hvor heldig jeg er, som har vett til å stå opp klokka fem en blåfrossen januarmorgen, legge ivei innover skogen i djupsnø, og tilbringe 14 timer i ei lita presenningbu. Ikke alle skjønner det!




   

 

         
                        

13 kommentarer:

  1. Spennende å gå opp mot bua i mørket med muligheten for en sånn overraskelse fra hjortedyrene. Har hatt noen bomturer i mitt eget fotoskjul, men blir allikevel sittende med en god følelse om at det stort sett er verdt å komme seg ut tidlig. Vinteren er fortsatt rimelig fersk... Du vil helt sikkert få mange historier å fortelle videre i sesongen. Lykke til!
    mvh Rolf Hult

    SvarSlett
  2. Det er gøy å lykkes med egne prosjekter. Og artig når en over flere år får besøk av de flotte ørnene. Der er du heldig. Likte godt bildene av ungørna som med kroppsspråket sitt viser at det er andre rovfugl i nærheten. Ørnene har ikke etablert seg hos oss, det har bare blitt med noen få visitter. Men nå er i alle fall hønsehauken på plass etter at det ble litt vinterlig her på Sørlandet. Lykke til videre med sesongen i bua! Willy

    SvarSlett
  3. Fin historia du berättar här, och den naturupplevelsen är som du skriver obetalbar.

    SvarSlett
  4. Kjenner meg så godt igjen i det du skriver her om hvor stor og fantastisk følelse det er å sitte så nær en mektig rovfugl uten at den aner din tilstedeværelse. Men den opplevelsen med hjortene vil jeg neppe få her hvor jeg bor da bestanden er ganske liten. Takk for et flott innlegg! :)

    SvarSlett
  5. Sikkert en fin opplevelse å se hjortedyr i mørket, plystre eller smatte litt så stopper de gjerne opp litt. Mektige fugler de karene der.

    SvarSlett
  6. Rolf, Willy, Lasse, Knut og Robert, takk for at dere legger igjen tanker og betraktninger i kommentarfeltet. Det er artig å lese hvordan dere viser gjenkjennelse i det jeg beskriver i innlegget. Som jeg antyder i det siste avsnittet; vi er litt sære, men bare i de uinnviddes øyne:)

    SvarSlett
  7. Flotte bilder av havørna dette. En mekig og flott fugl.

    SvarSlett
  8. Havørna er virkelig en fantastisk fugl. De voksne individene med kraftig gult nebb og bustete fjærdrakt er råtøffe. Flott innlegg med fine bilder.

    Knut Børge

    SvarSlett
  9. Takk for et flott innlegg Torbjørn. De uinnvidde aner ikke hva de går glipp av. Det må ha vært en sterk opplevelse å stå der i mørket å se de dansende øynene foran deg. Flotte bilder av ørna. Blikket til fuglen på bilde nr. 1 sier sitt. Dette er balsam for sjelen for oss sære.
    mvh Esben

    SvarSlett
  10. Takk for kommentarer også til dere, Trond, Knut Børge og Esben.

    SvarSlett
  11. Fint innlegg! Aller mest imponert over teksten denne gangen. Bilde nr.2 er jo med litt posering og velvilje fra ørna :-)
    Må være litt av en opplevelse. Har kun sett ørn på laaaang avstand.

    StigB

    SvarSlett
  12. Moro med disse mektige og store rovfuglene på kloss hold. Interessen for naturen og det å stå opp i "otta" og bruke x antall timer gjemt bak teltduk, presening eller en tynn finervegg er jo unektelig en noe sær hobby i manges øyne ;) For min del har dette blitt en stor del av livet og vanskelig å tenke seg et liv uten denne muligheten og disse opplevelsene vi får skjenket helt gratis bare ved det å være til stede og betrakte.

    SvarSlett