Grønnspett

For min del blir det slik at jeg har en forkjærlighet for enkelte fuglearter. Sannsynligvis basert på minner fra tidligere møter, stemninger og omstendigheter.

Grønnspetten krever sin plass her. Den har det som skal til. Fantastisk flott å se på, støyende og ganske sky og vanskelig å komme inn på. Nå er jeg velsignet med en liten skog i mitt nærområde som er som skapt for spettefugler. Her har jeg grønnspett, flaggspett og hvitryggspett.

Dette bildet er fra i sommer og viser grønnspetten i all sin prakt.

11.11.11 på Golsfjell

Tåka ligger tjukk over skogen på Golsfjell. Datoen er 11.11.11.

Vinterelg.

Så kom vinteren til Strynefjell. Et beskjedent teppe nysnø kler landskapet og forlenger dagslyset i en ellers mørk årstid. Og godt er det.

Elgen jeg møtte ved Pollfoss denne uka får mer enn nok vinter i tiden fremover. I de kaldeste periodene vil livet gå på sparebluss. Fettreservene fra frodig sommerbeite kommer godt med nå. Å ta seg frem i meterdyp snø koster energi og krefter. Det er derfor viktig å være hensynsfull i vår ferdsel i vinterskogen og unngå å stresse dyrene mer enn nødvendig.

Det var et hyggelig møte. Du berget gjennom elgjakta. Håper du berger gjennom vinteren også.

Mot vinter

Sist vinter var en stor prøvelse for fugl og fauna på vestlandet. Streng og langvarig kulde ble i meste laget for mange dyr. En hel del bukket under og ble et kjærkomment mattilskudd for ravn, rovfugl og rev.

En ny tøff årstid står for tur og vil bli en prøvelse for fjær- og pelskledde som har sitt levevis mellom frosne trestammer i vinterskogen. Mang en småfugl vil falle fra nattekvisten og mang en hjort vil lukke øynene for siste gang under ei snøkledd gran under klar stjernehimmel. Kanskje i det øyeblikk  et stjerneskudd faller mot jorden og slukner.

 

Store små ting

Det er så mange små kunstverk rundt oss i hverdagen som går oss hus forbi. Små detaljer i en farvesprakende sammensetning av lav, mose, stein, røtter og flora i en uutømmelig variasjon og storhet.

Vi trenger bare å bremse opp litt, sanse omgivelsene. Bøye oss ned. Gå litt nærmere. Det er en verden det er verdt å dukke inn i av og til.

For fotografen er naturen et overflødighetshorn som tilbyr uten å skrive regning. Gi meg en dag på en liten flekk i skogen og jeg skal ikke ha et kjedelig øyeblikk.

Tåke

I dag har tåka ligget tjukk over deler av vestlandet. Her en stemning fra et lite tjern mellom Skjoldastraumen og Nedstrand i Rogaland.

Mimring

Deler av landet er kledt i hvitt. Resten er krydret av vissent løv og høstfarger på retur. I skogteigene der det har vært fuglesang og hektisk aktivitet, høres bare suset av kald høstvind. En og annen spinkel lyd fra en granmeis bryter stillheten av og til.

Alle årstider har sin sjarm sies det, med krav på troverdighet. Mulig det. I min verden imidlertid, fordeles sjarmen ulikt. Mens våren ubeskjedent gjør krav på brorparten og vel så det, tildeles sommeren en andel fordelt med stor generøsitet. Ikke det at høst og vinter er blottet for kvaliteter, men de når liksom ikke opp. Ikke i min verden.

Ser tilbake på en fisketur i Lierne med råtten våris i de innerste vikene. Røye som brutalt hugger etter min rødspettede sølvkroken sluk. Det blir det festmat av. Stekt i godsmør med rømme og poteter. Gjerne i følge med medbrakt brygg avkjølt i kaldt fjellvann.

Blodfersk røye fra Lierne

Vakker fjellrøye

Vårfiske i villmarka